Når påhengsmotoren først starter

Hei, hvordan går det? Hade...
Det er noe som mangler i den setningen, er det ikke? Et svar kanskje?

Ofte stopper kjentfolk meg på gaten og slår av en prat, noe jeg synes er veldig koselig.
Som regel er det ikke flere timers lange samtaler det er snakk om, men mer en «catch up» Hva som har skjedd siden sist vi så hverandre og hvordan det går med den andre.
Jeg setter stor pris på når de jeg vanligvis ikke omgås med til vanlig viser interesse og tar seg tid til en prat.

Som mange av dere vet, er jeg en sosial person som liker å prate med andre.
Jeg har som regel mye på hjertet til tider og kan snakke hull i hodet på enhver, når jeg først kommer i gang.
Så var det dét å komme i gang da, få start på «påhengsmotoren».
Ikke bare bare dét gitt...

Du lurer sikkert fælt på hva en påhengsmotor har med dette å gjøre, men i likhet med den bruker jeg litt tid på å «komme i gang» og få ut det jeg vil si.
Særlig i situasjoner hvor jeg ikke er «forberedt» på at jeg skal snakke med noen, for eksempel en forbipasserende eller folk jeg treffer på når jeg er ute å farter.
De spør gjerne hvordan jeg har det, hva jeg driver med for tiden og jeg svarer.

På grunn av CPen min, bruker jeg litt lengre tid på å få frem svaret. Jeg har som regel allerede tenkt ut hva jeg vil si, men å få hjernen, munnen og stemmen til å samkjøre, er ikke alltid like lett.
Når jeg da endelig har klart å formulere frem et svar og deretter skal til å spørre hvordan det går med dem, har tiden rent ut og vedkommende må haste videre før jeg har rukket å spørre.
Selv om jeg skjønner at det ikke er min skyld at de måtte gå så brått og at det nok ikke er vondt ment fra deres side, kan det likevel føles ganske sårt noen ganger. Samtidig sitter jeg igjen med skyldfølelse ovenfor dem, tenk om de tror at jeg gir blanke i hvordan det går med dem? Bare fordi jeg ikke fikk mulighet til å stille spørsmålet tilbake før det var bye bye.

På én måte skjønner jeg hvorfor mange gjerne har det litt travelt med å komme seg videre, kanskje de er redde for å ikke forstå hva jeg sier og tar letteste utvei ved å gå?
Eller kanskje de rett og slett bare måtte rekke bussen. En ærlig sak dét.
Et annet tilfelle man kan havne i er når man forsøker å svare på spørsmålet du blir stilt, mens motparten bare står å nikker og smiler. Og du formelig ser at de egentlig ikke skjønner et kvekk av hva du sier. Jeg kunne sagt hva som helst og de hadde nikket og vært helt enig. Tenk hvor mange fordeler det ville gitt meg, jeg kunne jo fått de til å gjort litt av hvert...

Jeg har opplevd begge variantene. Jeg vet ikke hva som er mest frustrerende, at folk ikke har tid til å fullføre en samtale som de har startet med deg eller at de tilsynelatende gir blanke i det du bruker store deler av energien din på å fortelle dem. Har du "ører" for det, skjønner du det.

Noe jeg har erfart opp igjennom årene imøte med nye mennesker, er at enkelte personer "forstår" meg fra første stund. Mens andre bruker ofte uker på oppfattelsen av den samme setningen.
Selvfølgelig bruker man litt tid på å lære nye ting, men interessen og viljen for å lære er vesentlig. Det har også mye å si om man tar seg tid til å lytte og fokuserer på å forstå.

På en annen side er faren for å konsentrere seg for hardt, farlig nær. Som vil si at man gjerne kan bli så opphengt av å lytte til personen, at man flytter konsentrasjonen fra å faktisk forstå det som blir sagt til å høre etter. Jeg tror hvis man bestemmer seg for å prøve å forstå og ikke øker stressnivået, klarer man det.
Fra min side krever det også tålmodighet og konsentrasjon, samspillet her er nøkkelen til en god samtale.

Jeg har mine gode og dårlige dager jeg som alle andre, det har også en del å si for hvordan jeg uttrykker meg muntlig. Hvis jeg er sliten eller stresset, kan ordene bli mer utydelig og det kan ta lengre tid å gjøre meg forstått.
Dager hvor jeg derimot er opplagt og avslappet er det ti ganger lettere å ha en samtale uten misforståelser.

Jeg forstår at noen kvier seg litt for å ta kontakt med meg for første gang, men det beste rådet jeg kan gi er å spørre om igjen hvis det er vanskelig å forstå. Hvis du er ærlig og sier; Nå forstod jeg ikke hva du sa. Det setter jeg mye større pris på, enn hvis du bare svarer med et nikk og smil.
Du vet, du blir gjennomskuet vet du.