En ting er når andre ikke skjønner hva du sier, men når du selv har store vansker med å forstå hva som kommer ut av din egen munn.
Da har du et problem ass! Nå er jeg back on track igjen, ønsker dere en fin uke :)
Jeg har jo allerede fortalt at det noen ganger kan være vanskelig å forstå hva jeg sier, på grunn av at kroppen ikke alltid føler for et samarbeid.
Dette gjelder ikke bare når jeg snakker med andre, jeg har faktisk opplevd å sitte å klø meg i hodet etter å for eksempel ha hørt på et lydopptak av meg selv eller sett en video der jeg prater.
Det første jeg tenker når jeg hører det er; Hva sa du nå?!
Det høres kanskje rart ut, men det føles ofte som om jeg har én munn og to stemmer.
Siden jeg har litt utfordringer med uttalen og ikke får frem alle ordene like tydelig som andre, kan det være litt verre å oppfatte det jeg vil si alltid.
Noen ganger har jeg ikke helt kunne skjønne at en enkel setning på få stavelser, kan være så utfordrende å forstå for andre. Helt til jeg hører meg selv prate;
For inni hodet mitt høres stemmen min helt annerledes ut, det er som om det skulle vært en annen person som snakket.
Det kan være akkurat som å høre venner prate, eller en hvilken som helst person på gaten.
Når jeg prater er ordene gjerne litt vanskelig å fange for andres ører, men for meg er de klokkeklare. Det gir jo egentlig mening, siden jeg vet hva jeg skal si, men likevel er det litt rart når man tenker over det; At den samme setningen kan høres så vidt forskjellig ut, i forskjellige ører.
Dette kan fort by på noen utfordringer og en dose frustrasjon, men aller mest komiske øyeblikk.
Jeg har ofte prøvd å forklare noe ganske seriøst til noen, eller stilt dem et spørsmål. Som har endt i latterkrampe eller store smil.
Det kan skyldes at de har hørt litt feil eller at jeg ikke har fått ut ordene tydelig nok.
I tillegg har det hendt at jeg forsøker å si én ting, mens mottakeren hører noe helt annet. Selv om jeg gjerne gjentar setningen flere ganger, er det som om de bare hører den samme gale setningen om og om igjen. Det kan gjerne komme av at vedkommende kanskje har stilt inn ørene ubevisst, slik at de kun hører de ordene. Eller at det jeg sier høres veldig likt noe annet.
Litt frustrerende, men ganske morsomt også til tider.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hvis jeg styrte Bergen for en dag
Om jeg hadde fått æren av å styre Bergen for en dag, hadde jeg nok villet endret et par ting. Blant annet fremkommeligheten. Bergen er omr...
-
Du vet den irritasjonen når du har brukt mye tid og krefter på å oppnå målet ditt, men så kommer det en sabotasje glidende inn fra sidelin...
-
Knut, Sara og Nina lekte i med ball ute i skolegården. De hadde to ting til felles; alle satt i rullestol og hadde Cerebral Parese. Så k...
-
I Norge har vi et monarki, et demokrati Hvor vi kan si det vi vil si, hvor vi kan være et individ i det fri Hvor vi kan trosse dem som handl...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar