Stavanger Open

For noen uker siden hadde bestekompisen og jeg en langhelg i Stavanger, der jeg deltok på Norges største innebandyturnering Stavanger Open. 

Denne arrangeres hvert år, i slutten av april. 

Det er vanligvis ingen kamper før om lørdagen, men i år valgte vi å reise nedover om torsdagen. 

Slik at vi fikk en rolig tur og kommet i orden på hotellet, før resten av laget kom og startskuddet ble avfyrt. 

Vi var ganske heldige med været, både på kjøreturene og i Stavanger. 

Det positive med å dra nedover tidligere, er at vi kan ta det som en sightseeing og oppleve litt småsteder eller severdigheter på vegen.  

Vi hadde noen stopp både nedover og oppover, der vi tok en matbit og så oss litt rundt. Blant annet i gamle Stavanger, Sandnes, Haugesund og Stord.

På fredagen besøkte vi Bryne stadion, der vi tok noen skudd og Sverd i fjell, som er en severdighet i Stavanger. 

Lørdag var det tidlig påan før kampstart, i Forum Expo. 

Det var cirka seks påmeldte lag og vi spilte fem kamper, der det ble tre tap, en uavgjort og en seier.  

Jeg hadde ansvaret som keeper stort sett hele turneringen og prøvde for harde livet å hindre motstanderen i å ta ledelsen.

Det var ikke bare bare å redde skuddene, i og med innebandy-stolene har en hastighet på rundt 15 km/t. Ihvertfall ikke når det kommer tre stykker i mot deg, mens de dribler ballen seg i mellom og du har ansvaret for å stoppe ballen.

Heldigvis hadde vi trent litt mer på redning og samspill på forhånd enn sist vi deltok, så spillet gikk ikke så verst.

Vi vant ihvertfall én kamp!

Før de siste omgangene, var det arrangert felles lunsj med snitter og quiz.  

Da det var gått ca tre kvarter en time, var det klart for siste kamp og deretter sluttspillet. Vi gikk dessverre ikke videre til finalen denne gangen, men satser på at vi vinner hele sulamitten neste år.   

Etter en lang dag i hallen, dro alle hvert til sitt.

Planen på kvelden, var egentlig at laget skulle gå ut å spise pizza sammen. Men jeg var rimelig knødd i kroppen og hodet, etter en lang dag med mye aktivitet og inntrykk. 

Så da tok bestekompisen og jeg en kveldstur og en rolig kveld med piknik på rommet.

Neste morgen var det frokost og tid for hjemreise.

Vi orket ikke å stresse og hadde heller ingenting som vi måtte rekke, bortsett fra siste fergen.

Det ble en koselig hjemtur også; med sightseeing og godt selskap!

Det at det arrangeres slike turneringer, tror jeg er veldig viktig.

Av ulike grunner; først og fremst fordi man møter likesinnede og for kjent på konkurranseinstinktet, men samtidig får man muligheten til å vise at man kan. Forutsetninger eller ikke, det tror jeg at alle trenger å kjenne på.

Til slutt er det med på å inkludere, noe all idrett burde handle om!