Innpakket i gråpapir

Problemet er at vi flere ganger dømmer en pakke som vi får, ut ifra hvilket innpakningspapir som er brukt. Det kan ofte slå tilbake.
Noen ganger kan man være skråsikker på hva innholdet vil være, men så ender opp med å få seg noen overraskelser i stedet.
Slike situasjoner har jeg vært ute for titt og stadig.

Ut i fra min funksjonshemming og måten kroppen min ter seg (tilbake til vepsebolet), kan det være litt vanskelig å se hva som befinner seg på innsiden. Da kan være litt som å bli «innpakket» i gråpapir. Du kan aldri helt vite hva du får...

Jeg skjønner at folk kan bli usikker på meg når vi møtes for første gang; Jeg hadde jammen vært ganske skeptisk selv til tider, for det kan jo se ut som om jeg har tenkt å angripe alle på min veg.
Det var dette med å gripe fatt i det første og det beste. Og ikke være like god på gi slipp...
Noen ganger kan man jo prise seg lykkelig hvis man fortsatt har alle klærne i behold, etter å ha vært med meg.
Det er ingen selvfølge dét skal jeg si deg.

Som mange andre, er jeg av den forsiktige og litt sjenerte typen i møte med folk jeg ikke kjenner. Som gjerne kan gjøre det vanskeligere for andre å «finne ut av meg» og at de i stedet tilnærmer seg på en måte de tror er rett.
Jeg skjønner at det kan være en utfordring for eksempel for taxisjåfører, de kjører ofte mange mennesker over en kort periode og alle er kanskje helt forskjellige, med ulike forutsetninger gjerne. Da er det sikkert litt vanskelig å vite til en hver tid hvordan man skal forholde seg til hver enkelt.
Samtidig er vel dette en av flere grunner til hvorfor det er viktig å ha en nøytral og profesjonell måte å imøtekomme kundene sine på.
Denne episoden er et eksempel på hvordan en tur i taxi ikke bør være;

Jeg var som vanlig på vei til min ukentlige fysioterapi-time, taxien hentet meg og kjørte meg ned.
Alt gikk foreløpig som normalt.
Denne gangen hadde jeg med meg den elektriske rullestolen og ble festet bak i bilen.
Dermed hadde jeg full oversikt over hva som foregikk i fremfor meg.
Selv om jeg ikke alltid er så snakkesalig, betyr det jo ikke at ørene mine ikke virker. Med andre ord, får jeg med meg alt som blir sagt og i dette tilfelle var det mye i denne telefonsamtalen, som forøvrig var på høyttaler, som ikke egnet seg for unge damer.
Eller andre for den sak skyld.  

Det som er mest provoserende oppi alt dette, er at slike hendelser hadde mest sannsynlig ikke funnet sted hvis en ledsager hadde reist sammen med meg.

Nå er jeg ikke akkurat den typen som sitter å lytter på andres telefonsamtaler, men man skulle jo tro at du lot være å diskutere privatlivet sitt i telefonen, på høyttaler, foran vilt fremmede.
Det var ikke noe stygt eller negativt som ble sagt, men det er gjerne ikke "knall i padden" for en ungdom høre om fremmede menns personlige liv og den flotte dame-omkretsen hans.
Det kan fort bli litt ukomfortabelt.
Jeg hadde heller foretrukket radioen i stedet liksom, men det var kanskje ikke noe bra musikk på akkurat på det tidspunktet.

Poenget mitt er at det er viktig å opptre profesjonelt i yrket sitt uansett, for man kan aldri vite hvor mye passasjeren eller kunden får med seg.
Med andre ord: fokuser på innholdet og ikke innpakningen i møte med andre, den kan jo uansett ikke komme til nytte.
Med mindre man er veldig opptatt av papir-resirkulering...