Den bortkommne

 Den korte kveldsturen min i går, som bare skulle ta maks tre kvarter, ble plutselig litt utvidet. Da jeg kom over en forvillet handlevogn, som stod der ensom og forlatt på Skjold. 

Hadde det bare vært to, så hadde den ene i hvert fall hatt selskap. 

Plasseringen var jo rimelig trist; på tvers, midt på fortauet. 

Altså, skjønner du?  Lett for folk å komme forbi da, not. 

Jeg jo The Queen of system og orden, så jeg kunne jo ikke bare forlate den stakkars vognen. På feil sted, hallo?!

Jeg merket da at rydde-abstinensene kom snikende. 

Så var det å få med seg den handlevognen da, det gjorde det jo ikke lettere at det var en nedoverbakke og oppoverbakke langs vegen til Lagunen. 

Og handlevogner kjører ikke alltid nødvendigvis rett frem, nei, de svinger gjerne, av seg selv. 

På ALLE fire hjulene, samtidig… Jæla lett å  ha kontroll på åtte hjul i bakke. 

Men når jeg først har bestemt meg for noe, så er det bare å gønne på. 

Det må ha sett veldig rart ut for de som kjørte forbi meg med bybanen, men men. 

Jeg fant faktisk en veldig effektiv teknikk å  trille handlevognen på, samtidig som jeg kjørte rullestolen på; 

Siden det er vanskelig for meg å bruke den høyre hånden min til å for eksempel gripe rundt noe eller flytte noe fra A til B, så hjelper jeg av og til til med beina. 

Bak på handlevogner er jo det luker, som gjør at man kan sette vognene i hverandre. 

Der er det veldig praktisk å plassere beina når man skal trille vognen. 

Da har man full kontroll på hvor vognen går og det er lettere å få den til å kjøre beint.  

Så da var det bare å dure på til Lagunen, før stengetid. Som vil si at jeg bare hadde ti minutter på meg.  

Etter å ha hørtes ut som et godstog i syv minutter, men handlevognen på slep.  

Kom jeg frem til senteret.  

Problemet er bare at jeg kan være en smule klønete, særlig når jeg stresser eller er spastisk. 

Der og da var jeg stresset og spastisk, så du kan jo tenke deg utfallet…..

 Dermed klarte jeg altså å sette foten fast i vognen, da jeg kom bort til inngangen. 

Det var passe kleint og så sikkert rimelig dust ut…. 

Så da måtte jeg få hjelp av en vekter og en fyr til å komme løs meg løs igjen. 

Men vognen ble i hvert fall levert, ett minutt innen stengetid.