Mange sier det å kjøre rullestol ser så enkelt ut, at man bare behøver å bevege på en joystick eller styrefunksjonen, så er man good to go.
Men er det egentlig så enkelt som folk skal ha det til?
Som erfaren rullestolbruker kan jeg meddele at det ikke alltid er like smooth å cruise rundt på fire hjul. Det kan til tider være en prøvelse, for enhver.
Man må ikke bare holde styr sin egen stol og kropp, du skal jo pinadø klare holde styr på de andre sine kropper samtidig og hvor de til tider befinner seg til enhver tid. Noe som av og til kan være litt vanskelig, når folk driver å dukker opp fra intet. Suprise liksom.
Man kan jo få hjerteinfarkt av mindre.
Stress ass.
Samtidig tenker jeg at det må jo være ganske slitsomt for dem også, å bare gå rett inn i ting. For å ikke snakke om lite behagelig.
Men folk er forskjellig, noen trenger vel et lite smell for å våkne.
Som med alle type hjelpemidler tilpasses rullestolene og deres styrefunksjon etter brukerens behov. I tillegg har disse også ulike innstillinger på følsomhets-graden, som vil si hvor raskt stolen reagerer på bevegelsen.
Min stol for eksempel, styres ved hjelp av en joystick. Som kan minne litt om samme opplegget som på en PlayStation-konsoll. Bare at man har litt mindre funksjoner, som hopping eller flyving og sånn.
Det kan nok se ut som «piece of cake» for utenforstående å kjøre rullestol, men det ligger en god del øving og teknikk bak.
Selv om det i bunn og grunn bare er å bevege joysticken i den retningen man vil at stolen skal kjøre, er det fortsatt mange små detaljer og bevegelser som skal klaffe for at det skal fungere. Særlig når joysticken har høy følsomhet, selv små bevegelser utgjør en ganske stor forskjell for kjøreopplevelsen.
Når man har kjørt rullestol i mange år, lærer man seg noen tjuvtriks og lure teknikker når man er ute å kjører.
Trikset er å finne flyten, rett og slett. Jo mindre «hakkete» kjøringen er, desto lettere er det å kontrollere stolen.
Samtidig har faktisk hastigheten til rullestolen en del å si for kjøringen. Man tenker kanskje at det automatisk blir lettere å kjøre hvis hastigheten er lav. Men det stemmer ikke helt.
Nå kan jeg bare snakke ut ifra min erfaring, men jeg synes det er enklere å finne en god flyt på kjøringen når man har litt tempo. Da kommer man inn i en rytme og det blir mer en jevn flyt over det.
For noe av det verste som finnes er kanskje hakkete eller ujevn kjøring. Samme gjelder jo om det er bil, båt, sykkel eller rullestol.
Man blir litt uggen av det.
Akkurat med rullestol, kan det sammenlignes med å kjøre radiobil med promille. Blir fort mye sjangling bortover og lite flyt.
Da kommer kvalmen snikende.
Kanskje den største forskjellen på å komme kjørende i rullestol og det å komme gående, er at man møter noen hindre langs vegen. Små bagateller man ikke tenker over, før man står oppi det selv.
Det kan gjerne bare være en høy fortauskant, eller smale gangveier. Eller en ustrategisk plassering av en lyktestolpe eller nedfelt blomsterpotte i stein midt på gangveien, gjerne med litt størrelse også, for sikkerhets skyld.
Sånn at man garantert ikke kommer forbi.
Som du sikkert hører er det en del utfordringer ved å kjøre rullestol.
Men ved enhver utfordring, er det alltids en løsning;
Det meste handler jo bare om å finne en teknikk.
Jeg synes for eksempel det ikke er så stilig å kjøre ned fra litt høye fortauskanter, for det første kan kanten være litt skummel. I forhold til at stolen kan velte, for det andre kan det også være litt vondt. I hvert fall siden det ikke er noe særlig demping på stolen, da kommer det ofte et hardt dunk når bakhjulene på stolen kommer ned fra kanten.
Det er sånn at man føler hjertet detter ned i magen.
Samme med overgangsfelt, der er det som regel litt opphevet der ved markeringen. Som vil si at det føles veldig ut som at du kjører berg-og dalbane eller at man er ute på sjøen med mye bølger.
Det er jo grenser på hvor gøy dette er i lengden, særlig når man går tur hver dag.
Det er her teknikkene kommer inn i bildet; Fordi, hvis vi tar det med fortauskanten som et eksempel først…
Jeg har nylig funnet ut at det er ti ganger bedre hvis man kjører skrått ned fra kanten, for da demper man det dunket man ellers ville fått og man ha litt mer kontroll på stolen.
Mens med overgangsfeltet, der har jeg en litt annen teknikk. Jeg kjører nemlig sikk sakk. Det høres veldig merkelig ut, det vet jeg. Og det ser nok ut som om jeg er dritings til tider, men det er faktisk mye bedre å gjøre det slik.
For da slipper man følelsen av å nærmest bli sjøsyk og man har bedre kontroll på kjøringen.
Men dette er ikke en leksjon i hvordan å kjøre rullestol, for det er jo helt individuelt og alle finner jo den måten som de synes fungerer best.
Jeg deler bare mine tanker og erfaringer, samtidig ønsker jeg å formidle til andre at det ikke selv om noe ser enkelt ut ved første øyekast. Skal man aldri kimse av det, for det ligger mest sannsynlig mye trening, energi og tålmodighet bak.
