Opp ned, bak frem

Det å være avhengig av en hjelpende hånd til en hver tid, er ikke alltid bare bare.
Til tider kan det være veldig frustrende, med tanke på at du faktisk må ha assistanse til nesten alt.
Det er nødvendigvis ikke alltid like festlig å måtte ha en annen person med seg overalt. For eksempel kan det noen ganger bli litt vel intimt når du har en som står på glor deg opp i nesen, mens de skal prøve å leke boremaskin med et stykke papir.
Rett skal være rett, disse metodene er mine ideer.
Siden jeg synes det kan være vanskelig å pusse nesen på «normal» måte, blir alternativet å stappe papiret opp i nesen.
Teknikken funker som bare det, men du føler deg litt som en hest eller at du inviterer halve verden inn i nesen. Siden man får jo full innsyn oppi der.
Fordelen med dette, er at man blir godt kjent på kort tid. Med tanke på at man bryter intimsonen og i flere situasjoner som ellers kanskje ville vært litt småkleine.
               
Til tross for frustrasjonen ved behovet for hjelp, kan det også bli mange komiske øyeblikk av det.
I tillegg får du oppleve de merkeligste ting du ikke trodde var mulig.
For hvis du blant annet trodde det ikke var mulig å få trusen på opp ned og bak frem, må du tro om igjen.
Det er i grunn litt imponerende å få på trusen den vegen, siden det blir jo uhyrlig trangt når man da skal trekke den opp.  

Ellers kan jeg jo tenke meg at det muligens er litt lettere å hjelpe noen av med vinterskoene med snøring, hvis man bare knyter dem opp først.
Men på en annen side får man jo gratis styrketrening da, to fluer én i smekk…
Det jeg egentlig alltid har vært litt i stuss på, er de gangene folk insisterer på å ta av meg buksen, mens jeg da fortsatt har sko på. Det er kanskje litt upraktisk, tenker jeg da.
Særlig med jeans.
Greit jeg har stretch-bukser, men det får da være grenser for hvor elastisk den stakkers buksen skal være.

Jeg blir stadig forundret og litt fascinert faktisk over situasjoner jeg havner i. Er det noe man legger godt merke til når man har hjelpebehov, så er det blant annet måten ting blir gjort på.

Hjelp er ikke bare hjelp;
Det viktigste å huske når man for eksempel skal assistere noen, er å lytte til vedkommende du hjelper og hjelpe dem slik du hadde ønsket å ha blitt hjulpet hvis du var i«deres sko».
I tillegg er det lurt å noen ganger stoppe opp litt og tenke; Er dette en god måte å gjøre det på?
De fleste gangene funker nok den måten du gjør ting på, mens andre ganger kan det kanskje være en bedre løsning på ting;

Mye av jobben innebærer jo sunn fornuft for at det skal fungere for begge parter, samtidig er det mye som er åpenbart.
Det beste er jo å gjøre ting slik du ville gjort selv.
Selv om en person kanskje trenger hjelp til å kle på seg eller spise, betyr det ikke at det er «ett fett» hvilken måte man utfører hjelpen på.
Det er jo for eksempel like lite snasent for meg å sitte igjen med halve frokosten i fjeset etter måltidet, som for deg. Jeg er et digert matvrak, men rester er ikke min favoritt altså.

Noe av det viktigste man bør ta med seg inn i jobben, særlig når man har med mennesker å gjøre, er å kunne se ting fra andres perspektiv og prøve å sette seg inn i hvordan de tenker.
Hvis du klarer å sette deg inn i andres situasjon og hvordan de tenker, er det lettere å se det store bildet og da lettere kunne finne gode løsninger.

Så i bunn og grunn er det forståelse, åpenhet og en god dose tålmodighet som er nøkkelen til det meste.