Hvorfor mennesker gjør de handlingene de gjør eller tar de valgene de tar, er noe jeg synes er interessant.
Vi hører jo ofte i nyhetsbildet at folk begår ulike grader av lovbrudd eller handlinger, alt fra de små ugjerningene til de større og mer alvorlige handlingene.
Om mennesker som tar valg som kanskje kan få konsekvenser for folk rundt dem, som for eksempel å komme andre til skade eller skape uro i nære relasjoner på grunn av konflikter.
Samt valg som kan medføre utfordringer for dem selv, enten på hjemmebanen eller i ulike sosiale sammenhenger i ettertid.
Men hvorfor oppstår disse sakene egentlig? Hva er det egentlig som får mennesker til å ta slike avgjørelser?
Det sies jo at ingen barn er født onde, noe jeg tror er helt rett, men som gjerne mange igjen glemmer.
Jeg har alltid hatt en tanke om at mennesker oppfører seg slik de gjør, av en grunn. At man formes av omgivelsene og av dem man omgåes med.
Personlig tenker jeg at mennesker alltid har sittet med den største påvirkningskraften og evnen til å formidle holdninger videre, kanskje uten å alltid være klar over det.
Det er i tillegg mange faktorer som kan spille inn, blant annet økonomiske utfordringer, arbeidsledighet eller utfordringer i nære relasjoner. Som jeg nevnte tidligere.
Det ligger jo alltid en grunn bak en handling.
Jeg tror mange glemmer at personer som utfører kriminelle handlinger eller har utfordringer med å finne seg tilrette i samfunnet, også er likeverdige mennesker med følelser og drømmer.
Det er ikke sånn at folk velger å bli kriminelle bare fordi de har lyst, det er jo alltid ulike ting som kan få en person til å ta det valget, som jeg nevnte tidligere.
Jeg tror slike avgjørelser også kan komme av desperasjon og usikkerhet, som igjen kan medføre at man tyr til noen lettvinte utveier og at man i verste fall kan risikere å havne på galt spor.
Nå høres det kanskje ut som om jeg forsvarer kriminalitet, det er ikke det som er poenget mitt.
Det jeg ønsker å få frem er at selv om folk ikke gjerne velge de samme retningene som deg og meg, så er mennesker fortsatt mennesker.
Og det må være rom for å prøve og feile.
Nøkkelen i de fleste slike tilfeller er nok å ha forståelse og evne å sette seg inn i andre sin situasjon.
Jeg sier ikke at man skal synes det er helt innafor å gjøre akkurat hva man vil, når som helst uten å tenke på loven. Men man kan kanskje finne en balanse og prøve å forstå hvorfor vedkommende gjorde det valget der og da.
I stedet for at vi skal plassere folk i båser og opprette fordommer, uten å nødvendigvis sitte med all informasjonen og detaljene, er det viktig å «se det store bildet».
Og kanskje stille seg selv spørsmål som «Hvorfor gjorde de det?» og «Kan jeg bidra til at vedkommende kan velge annerledes en annen gang?»
Det er nok ikke sikkert du direkte kan gjøre noe for å hjelpe til der og da, men du kan alltids være med å sette eksempel og oppmuntre andre til å følge i dine «fotspor».
