Duk og dekket bord

Vi er heldige vi som bor i Norge, her har vi kanskje en av verdens største mat-buffeer. Der vi kan få tak i omtrent alt vi har lyst på.
Ikke bare kan vi velge og vrake mellom flere hundre ulike typer matretter og drikkevarer, men vi kan til og med få det akkurat når vi ønsker.
Snakker om luksus.
Kanskje ett av det største problemene med dette, er at det blir lettere å kaste den maten som blir til overs. Som blir kjøpt inn, men aldri spist.
Det er gjerne et kjent dilemma ikke bare for private husholdninger, men også dagligvarebutikker, restauranter og bakerier.
Ofte resulterer dette med at mye av maten man har igjen går til spille, selv om den hverken dårlig eller utgått på dato.
På denne måten skaper vi ikke bare mer avfall, men også et unødvendig høyt forbruk av råvarer. Heldigvis har flere innen matindustrien begynt med fenomenet «too good to go», hvor man for en billig penge kan sikre seg ferske bakevarer som ikke ble solgt ut i løpet av den dagen.
Dette er en ordning som nok skulle vært i bruk hos flere virksomheter.
 
Mange har nok sikkert hørt foreldrene sine si gjennom oppveksten «tenk på alle de sultne barna i Afrika», de gangene man ikke spiste opp middagen på tallerkenen. Selv om det er et litt merkelig utsagn etter min mening, er essensen ganske viktig.
Det som kanskje menes med det, er at du ikke skal forsyne deg med mer mat enn dét du vet blir spist opp. Tross i at vi har god tilgang på mat og drikke, er det viktig å ikke sløse den bort.
Mens vi sitter med fulle tallerken her hjemme, er det samtidig noen på andre siden av verden som kanskje ikke har muligheten til å gi familien sin mat mer enn et par ganger i uken.  

Svinn innen mat og drikke, tror jeg er en daglig utfordring i mange norske hjem. Vi er gjerne ikke klar over situasjonen engang, nettopp fordi vi er oppvokste med å komme til «duk og dekket bord».
Jeg for eksempel har nylig flyttet ut fra mammas trygge rede, der jeg var godt vandt med å få middagen servert hver dag. I tillegg ble dette med å gå fra luksusen med gjerne fem-seks forskjellige middagsretter i løpet av uken, til kanskje tre-fire middager av rester fra dagen før, en rask tilvenning.    

Selv om det ofte blir sett på som et kjedelig alternativ eller mer en nødløsning dette med å ha rester fra dagen før, kan det faktisk være ganske økonomisk.
Særlig hvis man har husholdning for kun én person eller en typisk student-økonomi.
Da trenger man gjerne ikke å lage syv fulle middager i uken, men kanskje bare fire.
Det lønner seg ikke bare økonomisk å være mer bevisst på valg man tar i matveien, det kan samtidig være billigere og bra for miljøet vårt.
Samtidig er det jo ofte en tidstyv dette med å stå å lage middag, så hvorfor ikke kunne bruke den tiden til noe annet gøy?

Hvis vi er mer observant på hvilke produkter vi velger og mengden vi kjøper, tror jeg vi kan minske sløsing av mat og ikke minst alt avfallet som følger med. Som vi ser stadig er til skade for kloden vår.
I tillegg ser jeg ikke poenget med å kaste rester etter dagen før, hvis de fortsatt er spiselig. Selvfølgelig kommer det jo an på hvilke rester man har igjen og om de faktisk kan brukes.
Når vi kommer til økonomi-delen, er det ikke til å stikke under en stol at mat er dyrt.
Så klart varierer prisen ut ifra hvilke merker, produkter osv man velger, men mye av det en vanlig husholdning krever, tærer på lommeboken.
Det kan i hvert fall jeg skrive under på… Men det blir vel sånn når man prioriterer kvalitet fremfor kvantitet.

Jeg tror et forebyggende tiltak kan være å handle mindre om gangen, i tillegg til å planlegge for eksempel en ukesmeny gjerne et par dager i forveien.
På denne måten får man større oversikt over hva man har og hva man eventuelt må kjøpe inn til neste gang.
Da får man mer struktur og man slipper å bli kjendis i kassen på lokalbutikken.
To fluer i én smekk.