fredag 5. april 2019
Ekte skjønnhet kommer innenfra
I likhet med mange andre, har jeg selv forbilder og idoler jeg ser opp til. Personer som står for noen av de samme verdiene som meg og har enkelte hjertesaker som jeg også brenner for.
En av disse personene er blogger Sophie Elise;
Ut ifra mye av det jeg har lest og hørt, har hun vært mye omtalt i media og fått en del skryt, men også mye kritikk på meningene sine.
Noe av kritikken er nok litt på sin plass, men mye av disse utsagnene er også helt ufortjent.
Personlig synes jeg Sophie Elise er en storveis person, hun er smart, reflektert, har humoren på plass og er omtenksom mot folk hun er glad i.
Jeg har lest mange av innleggene hennes og er en trofast følger på TV-serien «Sophie Elises Verden», hvor man blir bedre kjent med henne som person selv både foran og bak kamera og PC skjermen.
Det er dét jeg tror mange ofte glemmer, at hun er bare et menneske hun også.
Som alle vi andre, gjør hun noen feil og sier gjerne ting på en litt dum måte noen ganger. Men hvem gjør vel ikke dét en gang i blant?
Samtidig så er hun en klok, ung dame som har mye bra å bidra med i forhold til samfunnet og i den sosiale verden.
Hun er et forbilde for mange unge, med sin sterke interesse for blant annet dyrevelferd som jeg snakket om i siste innlegg. I tillegg engasjerer hun seg for at alle skal få være seg selv og se ut slik de ønsker.
Det at hun tidligere har valgt å ta kirurgiske inngrep fordi det føltes rett for henne eller at hun ønsker å sminke seg på morgningen, er jo helt opp til Sophie.
De fleste har sannsynligvis hatt perioder hvor man ikke har vært hundre prosent fornøyd med det ytre, dét er ikke til å stikke under en stol.
Folk må jo få gjøre som de ønsker med sitt vel og ve, uten at alle skal mene noe om det.
Greit at det kanskje kan sende noen feile signaler til de yngste følgerne til bloggere som omtaler disse emnene, men det må da være lov å tenke selv også.
Det jeg mener er at én ting er hva man leser, men man velger jo helt selv om man vil følge deres eksempel eller om man har sine egne oppfatninger av ting. Det er jo faktisk et valg du og jeg tar, helt alene.
Det må jo heller ikke være sånn at utseende til personen skal avgjøre hverken IQen deres eller hvordan de er som person.
Hvis Sophie føler seg vel med utseende sitt, så er vel ingenting bedre enn det? Det gjelder jo ikke bare for henne, men for alle.
For å si det sånn; utseende kan lure og dessverre er det ikke alle som ser forbi det.
Ja, det er veldig lett å ta forhastede beslutninger når det kommer til å analysere noen ut ifra hvordan de ser ut. Men dét kan slå tilbake på oss når man minst venter det.
Nå nylig har Sophie forresten kommet med et innlegg, hvor hun selv sier at hun har endret litt på prioriteten og viktigheten av det utseendemessige.
For eksempel dette med å tone ned litt på sminkebruken, fordi hun føler for dét noen dager.
Eller å slippe å måtte pynte seg til en hver anledning, noe som stjeler både mye tid og energi kan jeg tro.
Jeg hadde ikke orket å sminke meg hele tiden, bruker maskara en gang i året liksom. Så flink er jeg på å sminke meg.
Samtidig sier hun også at hun har større fokus på å leve sunt, trene og ha en naturlig holdning til hvordan det ytre blir fremstilt.
Noe som absolutt setter et godt eksempel for andre, i mine øyne i hvert fall.
Jeg har selv gjort den tabben før, å tro man vet alt om noen ut ifra hvilket utseende folk har, men jeg har lært at den beste løsningen er å se folk slik du selv ønsker å bli sett.
I tillegg vet jo vi alle hvor kleint det er, å innse faktumet hvor vi har bommet helt på oppfatningen av en annen person. Og hvordan vi ofte kan reagere, at man gjerne går i forsvar og prøver å legge skylden over på den andre.
Som resulterer i at vi bare forsterker det feile inntrykket vi har dannet oss.
Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor folk gidder å bruke så mye energi og tid på å kritisere andre.
Det er vel bare misunnelse og uvitenhet som skinner igjennom...
Kanskje enkelte føler seg truet av andres suksess eller av at noen andre har klart å oppnå noe som ikke de har gjort?
Ikke vet jeg... men det må være ganske slitsomt å hele tiden skulle hige etter alt det de andre har.
Man burde i stedet unne hverandre det beste og la oss bli inspirert til å følge i deres fotspor.
For ekte skjønnhet kommer jo innenfra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Hvis jeg styrte Bergen for en dag
Om jeg hadde fått æren av å styre Bergen for en dag, hadde jeg nok villet endret et par ting. Blant annet fremkommeligheten. Bergen er omr...
-
Du vet den irritasjonen når du har brukt mye tid og krefter på å oppnå målet ditt, men så kommer det en sabotasje glidende inn fra sidelin...
-
Knut, Sara og Nina lekte i med ball ute i skolegården. De hadde to ting til felles; alle satt i rullestol og hadde Cerebral Parese. Så k...
-
I Norge har vi et monarki, et demokrati Hvor vi kan si det vi vil si, hvor vi kan være et individ i det fri Hvor vi kan trosse dem som handl...