Urettferdighet og forskjellsbehandling er noe av det verste jeg vet. Rett og slett fordi det bidrar til å skape skille i samfunnet og påvirker menneskesynet på en svært negativ måte.
Denne type handling fører blant annet til at folk plasseres i bås hyppigere og at mennesker blir undervurdert på grunn av hvilket kjønn de er.
Selv om vi har kommet et langt stykke på vei i Norge for eksempel, har fortsatt store deler av verden litt å ta tak i.
I mange land står kvinner fremdeles langt nede på rangstigen, blant annet når det kommer til utdanning, jobb, plikter og ikke minst verdi.
Enkelte steder er jo kvinner i tillegg underkastet mannen og har dessverre ikke alltid så mye å stille opp med.
Men hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor har det gjennom flere generasjoner, blitt slik at det er forskjell på livskvaliteten til menn og kvinner? Det at mannen liksom er sjefen i huset og kvinnen egentlig ikke har noe hun skulle ha sagt? Jeg nekter å tro at det var slik vi ble skapt.
Jeg tror (ikke at jeg er noen forsker eller professor) at vi mennesker har klart å skape denne holdningen helt alene og at vi bare har latt den utvikle seg gjennom tiår. I stedet for å ta grep den gangen holdningen begynte å spire, har generasjoner tatt et steg tilbake og sett den vokse seg større og større.
Man ser kanskje ikke dette problemet i Norge, i like stor grad som i andre land.
Vi er gjerne flinkere til å skjule det eller så er denne utfordringen ikke like relevant hos oss nordmenn.
Selv om det ikke påvirker samfunnet og hverdagen vår like mye, er det likevel forskjeller blant menn og kvinner.
I noen yrker tjener det ene kjønnet mer enn det andre, til tross for at de utfører samme jobb. Selvfølgelig er det unntak ut ifra hvilke yrker det gjelder, for noen yrker krever kanskje god fysikk og kan være krevende for en kvinne. Rett og slett fordi våre kropper er bygget ulikt.
Samtidig spiller jo interessen for arbeidet en veldig stor rolle for hvordan yrkeslivet blir seende ut; Ikke alle damer er jo opptatt av bil og ønsker å bli mekaniker, eller drømmer om å jobbe som rørlegger. Samtidig som at mange menn prioriterer gjerne ikke å bli fotpleier eller jobbe innen omsorg.
Det er jo ikke på grunn av ikke en jente kan lære seg å skru på biler eller fikse vasken og toalettet. Eller at menn ikke kan bli flink å stelle negler og ta vare på et annet menneske.
Kanskje noen vegrer seg for å satse på yrker der det ene kjønnet dominerer, fordi de er redd for å ikke strekke til eller ikke kunne gjøre en like god jobb som det motsatte kjønn.
Det kan også komme av usikkerhet rundt det å skille seg ut på arbeidsplassen, eller hvordan vedkommende blir mottatt og akseptert av kollegene.
En annen ganske relevant faktor som jeg synes er viktig, er lønnen. Det burde jo vært et minimum at menn og kvinner tjente likt, når de utfører samme jobben vel å merke.
Heldigvis er dette noe som finner sted i det norske samfunn, per dags dato.
Verre er det med steder som lider under fattigdom, hvor nettopp kvinner står i fare for å bli undertrykt, diskriminert og utsatt for vold.
Dette gjør jo igjen at kvinner blir satt på sidelinjen og at den største andelen av befolkningen som har jobb og utdannelse, er menn.
Jeg synes jo det er ganske snodig i grunn, at kvinner opp igjennom årene har blitt sett på som «mindre verdt», og at de har stått en del i skyggen av sin mann.
Fordi kvinner er jo både en stor og kjempeviktig ressurs i et hvert samfunn.
Tenk på det da: Ingen kvinner; ingen barn og ingen fler generasjoner. Uten flere generasjoner kommer det ikke ny befolkning og da går jo ikke verden rundt.
Det var kanskje satt veldig på spissen, men poenget mitt er at kvinner har alltid vært en like viktig del av befolkningen som det menn har vært.
Det er jo liksom en logisk grunn til at begge kjønn ble skapt da, det er jo fordi vi trenger både innflytelsen fra menn og kvinner for å få verden til å fungere.
Derfor satser i hvert fall jeg alt på håpet om full likeverd og likestilling over hele verden. En gang.
Den ene trenger jo tross alt den andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar