Skjønnheten og Udyret

I helgen så jeg den nyeste Skjønnheten og Udyret for andre gang, noen filmer går aldri av moten.

Det var ikke før denne gangen jeg skjønte hvor vakker historien bak filmen er og hva den egentlig formidler.
For bak fiksjon og eventyr skjuler det seg viktige budskap og holdninger som er reelle i det virkelige liv. Blant annet at det å skille seg ut ikke alltid blir møtt positivt, men om man gir det litt tid, kan det utvikle seg til noe vakkert.

Det er mye i denne eventyrfilmen som kan gjenkjennes i den virkelige verden, karakterer som Belle, Udyret og Gaston er nok de letteste å finne.
Belle er en omtenksom, snill, smart og litt sjenert person som egentlig har mye klokt å lære bort til andre. Samtidig har hun et åpent sinn og evner å se det gode i alle.

Det eneste problemet tror jeg, er at hun lever i et samfunn der tankegangen skal være ensidig og det å ha ulike synspunkt blir nærmest sett på som unormalt.
Udyret som egentlig er veldig kjærlig og ønsker å vise sin omtanke for de rundt seg, men i stedet hele tiden blir møtt av motgang og frykt fra folket.
Litt på samme måte som med Belle, forviser de ham og stenger ham ute fra fellesskapet.

Så har vi Gaston da, en overlegen type som tror han er bedre enn alle andre. Det man gjerne forbinder ham mest med er den dominerende holdningen og den etterlengtede lederrollen som hele tiden søker bekreftelse fra «fansen». I tillegg til å være en som er vant med å alltid få viljen sin og det han peker på.

Samtidig viser det seg at til tross for ulikhetene mellom Belle og Udyret, ser vi etterhvert som de blir kjent med hverandre, at de er veldig like på mange områder.
Til felles har de også følelsen av ensomhet og det å ikke passe inn i resten av samfunnet.
Fremmedfrykt tror jeg også er et svært dominerende tema i historien, som vi ser gjentatte ganger. For eksempel første gang Udyret, Belle og faren møtes.
Eller når det forheksede speilet viser speilet med ansiktet til Udyret foran folket og planter et dårlig inntrykk i hodene deres, før noen av dem har truffet ham.

Kanskje det største poenget i filmen er at det ikke finnes noe fasit på hvordan vennskap og kjærlighet skal være eller hvem det kan oppstå mellom. I tillegg at det kan komme når man minst venter det.
Samtidig settes det fokus på dette med å se forbi utseende og rette oppmerksomheten på det indre. Ikke bare i forhold til Udyret, men også Belle. Det kan gjerne være litt vanskelig å se fra «utsiden», men Belle blir også undervudert på grunn av sin skjønnhet. Hennes intelligens og gode personlighet kan også virke truende eller skape misunnelse hos resten av innbyggerne, særlig blant kvinnene.
Gaston er vel den som undervurderer henne i størst grad, han er egentlig bare er ute etter Belle på grunn utseende hennes. På toppen er han også svært eiesyk og opptatt av å markere seg på damefronten.

Jeg tror ved å bli bedre på å fokusere på indre skjønnhet og se mennesket for hvem de er, kan mange lukkede dører åpnes og skjulte muligheter kan bli funnet.
Noe eventyret om Skjønnheten og Udyret symboliserer veldig godt. Historien setter blant annet spørsmålstegn ved å ha et samfunn hvor alle skal være like og tenke på samme måte, samt det å våge å gå sin egen veg.

Jeg kan noen ganger kjenne meg igjen i Belle og Udyrets situasjon og frustrasjon i kampen deres om å gjøre seg forstått og bli akseptert for den de er.
På en annen side så er den sterke viljen til hovedpersonene og det at de aldri gir opp, en god motivasjon å ta med seg.