Lundheim!

I Mai 2018 fullførte jeg to år på Lundheim Folkehøgskole. I løpet av disse to årene har jeg har jeg fått mange nye opplevelser, erfaringer, jeg har lært mye om meg selv, utviklet meg som person og ikke minst møtt mange fantastiske mennesker.

Det å skulle flytte hjemmefra for første gang og måtte forholde seg til over nitti nye mennesker som man ikke kjenner, var en stor overgang. Særlig når man ikke har vært borte fra hjemmet og familien mer enn ti dager i strekk. Jeg husker jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, om jeg ville få venner, om jeg ville trives, passe inn og ikke minst om jeg kom til å klare meg på egenhånd.

Den første uken var ganske tøff, jeg hadde ingen oversikt over hvilke timer jeg skulle ha, hvor jeg skulle være, hvem jeg skulle spørre om hjelp, alt føltes som et kaos. Men det skulle vise seg å ta en helomvending. For bare etter noen dager møtte jeg hun som skulle bli min nye bestevenninne.

Siden den dagen vi ble kjent, fikk vi et veldig nært forhold og var sammen omtrent døgnet rundt. Det viste seg også at vi var kommet i samme klasse og var veldig like i personligheten. Det var sjelden vi ikke var sammen, med andre ord; vi var sammen nesten døgnet rundt. Man kunne definitivt si at vi var som erteris. Ingenting kunne skille oss. Det beste var at vi nesten kunne lese hverandres tanker, på den måten trengte vi ikke alltid å snakke sammen for å vite hva den andre tenkte. Hun forstod meg og jeg forstod henne. Interessene var også ganske like, så vi hadde aldri et kjedelig øyeblikk.

Kanskje det beste med å gå på folkehøgskole er nettopp dette; du vet aldri hvem du møter eller blir kjent med. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har funnet flere av de nærmeste og beste vennene mine på disse to årene jeg har gått på Lundheim.

Selvfølgelig har jeg ikke hatt de samme vennene begge årene, siden jeg har gått to år, har jeg fått bli kjent med mange nye og blitt bedre kjent med noen som har fulgt etter inn i år nummer to.

I år har jeg også funnet noen nære og bestevenner, men det blir et helt annet forhold og jeg tror det er en god ting. Jeg tenkte mye på at jeg måtte nullstille forventningene mine og begynne andre året med blanke ark. Jeg trodde det ville bli vanskelig og var redd for at jeg skulle sammenligne årene, men dette året har på en måte vært bedre enn det første. Kanskje fordi jeg er trygg på skolen, internatet og lærerne. Ikke minst at mange av fjorårets elever kom tilbake som assistenter i år. Det har gitt meg en slags trygghet. I tillegg har jeg blitt kjent med mange nye, fantastiske mennesker som har blitt mine beste venner.

Å gå på Lundheim er noe helt spesielt, det er to av mine desidert beste år. Man kan være seg selv, oppleve mye spennende og tilbringe et helt år i trygge omgivelser og sammen med fantastiske mennesker. På toppen av dette får man bli med på spennende reiser, for eksempel å dra til Kina, man får brukt kreativiteten sin i timen, være sosial med folk som bryr seg om deg og få muligheten til å ta myke steg inn i voksenverden. For eksempel det å bo "alene" uten foresatte, måtte handle inn, vaske rom og bad, ta klesvasken og leve mer selvstendig.

Det jeg har satt mest pris på er å få møte mine nærmeste venner og få oppleve det unike med å gå på Lundheim. To ganger.

Hvis det er en skole som kan si at de "ser" hver enkelt elev og legger til rette for at alle skal få delta på lik linje, må det være Lundheim. I mine øyne er det den skolen som definitivt mestrer inkludering av både funksjonshemmede og funksjonsfriske elever. Jeg tror ingen tenker over om medeleven deres sitter i rullestol eller er gående. Alle tar hensyn til hverandre og strekker ut en hjelpende hånd når det trengs.

Man blir omtrent som en stor familie, der alle får muligheten til å finne sin plass. Der alle kan være seg selv.

Samholdet er helt unikt, det er ingen som blir ekskludert eller ignorert. I løpet av disse to årene har jeg aldri opplevd at noen ikke ha blitt tatt inn i "gjengen". Selvfølgelig går det litt tid i starten før man gjerne finner seg til rette og blir ordentlig kjent med de andre medelevene. Slik er nok det for alle.

Jeg var som sagt heldig det første året og fant gode venninner helt fra starten av. Mens det andre året tok det litt lengre tid og jeg måtte "jobbe" litt mer for det, men til slutt fant jeg min "gjeng". Hvor jeg har fått flere gode og beste venner. Jeg var veldig skeptisk til om jeg ville finne noen å være med dette året også, men heldigvis løste det seg på best tenkelig måte.

Etter jeg begynte på Lundheim har jeg forandret meg litt som person, på en positiv måte. Jeg har alltid vært litt sjenert og forsiktig, jeg har ikke vært den som ropte høyest eller var mest frempå. I tillegg har jeg nok undervurdert litt evnene mine og hvor mye jeg faktisk får til på egenhånd. 

Gjennom disse to årene har jeg vokst en god del, føler iallfall jeg. Jeg har blitt tryggere på meg selv og tør å gå mer ut av komfortsonen.  Jeg har fått testet ut hvor mye jeg kan gjøre selv, for eksempel gå å handle på butikken, vaske rommet mitt, forflytte meg fra rullestolen til sofaen. Eller bare det å ta kontakt med andre og ta initiativ i sosiale settinger.

Mye av dette er takket være gode mennesker rundt meg, som har pushet meg og backet meg opp. I tillegg til å gi gode råd og tilbakemeldinger. 

Jeg tror også innstillingen til skolen har påvirket meg i ganske stor grad; det man klarer selv, skal man gjøre selv. Mens det man trenger hjelp til, får man hjelp til. Dette ble sagt tidlig på året både dette og forrige skoleår. Det har fulgt meg hele veien og jeg synes det er et fantastisk utsagn. Det gjør at man får økt viljestyrke, selvstendighet, modner raskere og får erfaringer som kan gjøre det lettere senere i livet.

Som en avrunding vil jeg gi en stor takk til alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med på Lundheim og som har skapt to uforglemmelige år i livet mitt.

Så hvis du er usikker på hva du vil gjøre etter videregående, søk et år på Lundheim da vel. Du kommer definitivt ikke til å angre!