Gi folk en sjanse!

Hei!

I dagens innlegg skal jeg ta for meg det å se personen bak fasaden, i tillegg til evnen til å gi folk en sjanse.

Noe i denne nyhetsreportasjen fra TV2 rørte ved meg, fordi den setter ting i perspektiv og kan være en tankevekker for mange. I tillegg blir man inspirert og kan få en større forståelse for sine medmennesker. (https://www.tv2.no/spesialer/gro)  

I reportasjen møter vi en flott, ung dame, ved navn Gro Anita, hun virker som en positiv og hyggelig person. Vi kjenner henne fra TV2-serien Petter-uteligger, nå jobber hun på den nyoppstartede kafèen =Kaffe i Oslo. 

Som rullestolbruker har jeg møtt mange mennesker med ulike holdninger til sine medmennesker, mange gode og mange som hadde trengt en forbedring.  Hvorfor har vi egentlig med å dømme mennesker vi ikke engang kjenner? Vi har alle forskjellige bakgrunn og møtt ulike utfordringer på vegen, men det betyr ikke at vi som medmennesker ikke skal behandle hverandre hyggelig og med respekt. En god del av oss har en stygg uvane med å dømme en person ut ifra hvordan den ser ut og vi danner oss på forhånd et bilde av personen, som sjelden stemmer med virkeligheten. Det er lov å være skeptisk og litt tilbakeholden med folk vi ikke kjenner, jeg sier ikke at vi skal være bestevenner med alle ved første møte, men man skal vise respekt og være hyggelige med hverandre.

Gro Anita's historie er et godt eksempel på en slik situasjon, den kan bidra til å forandre et liv og gi glede til en som gjerne har en utfordrende hverdag.

Det som gjorde mest inntrykk på meg, var gleden som Gro Anita utstrålte ved å få muligheten til å jobbe på =Kaffe, man får tydelig vite utifra teksten at det betyr mye for henne å være en del av noe meningsfylt, som denne virksomheten. 

I tillegg tenker jeg at det er en god måte å være sosial på, samtidig som hun kan føle seg innenfor trygge rammer og omgivelser som hun selv sier i reportasjen.

Likestilling og inkludering er viktige faktorer som man ser i ganske stor grad i denne situasjonen, noe som er viktig å ivareta hvis samfunnet skal fungere. Jeg tror historien hennes kan være med å oppmuntre og åpne noen dører for andre som ønsker å komme inn i arbeidslivet, men kanskje har litt tung "bagasje".

Det jeg tenker er essensen i denne reportasjen er at det er viktig å alltid se personen bak "fasaden" og få frem den beste siden og kvalifikasjonene til personen. 

For å ikke glemme det viktigste poenget; gi hverandre en ny sjanse.

I tillegg til å alltid møte folk med et åpent sinn, som jeg kommer mer innpå i neste historie.

Alle er forskjellig, men alle er like mye verdt. Det handler om holdninger.

En dag stod jeg ved bybanestoppet ved byparken og ventet på en venninne, det var påskeferie og vi skulle på kino. Jeg gledet meg til å se henne igjen og til filmen vi skulle se.

Vi tok forskjellig bybane til byen, hennes var litt forsinket så jeg måtte vente på henne. Ute var det sol og blå himmel, så å stå litt ute var ikke noe problem.

Mens jeg satt der og ventet, kom det noen bort til meg og snakket til meg med ekte bergenser-dialekt. Personen som kom bort så ikke ut som om han hadde den letteste "bagasjen" og mange ville nok dessverre lett fått fordommer mot denne personen ved første blikk.

Hei! Trenger du hjelp med noe? Stemmen lød myk og varm, men stod ikke helt i stil 

til vedkommende.

Folk flest ville nok vendt ryggen til og plassert ham i båsen; nok en av Bergens beboere som har havnet på gale veger.

Men jeg er imot alle båser, hvorfor skal vi sette mennesker vi ikke en gang kjenner i bås? Hva galt har de gjort?

Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk de første sekundene, men jeg smilte og takket høflig nei. Smilet ble gjengjeldt og han ønsket meg en fin dag videre. Jeg takket og ønsket ham det samme.

Dette møte med denne flotte og omtenksomme personen ble høydepunktet i dagen min, nettopp fordi han brydde seg og behandlet meg på lik linje som et hvilket som helst menneske, med eller uten funksjonshemming.

Mitt råd til andre som gjerne møter på noen man kanskje ikke hadde vært førstevalg å starte en samtale med er; Ha et åpent sinn, vær hyggelig, si hei, for det kan bety mye mer enn du tror!