På tre hjul i svingene

Å være aktiv og opprettholde en god form er noe som står høyt hos de fleste, meg selv inkludert
Enten man trener én gang i uken eller fem, gjør det en forskjell.
Alle har ulike måter å være aktiv på, enten man jogger, driver med idrett, går på treningssenter eller gjør øvelser hjemme.
Jeg kan ikke akkurat ta benkpress og løfte flere kilos vekter, det hadde ikke vært særlig sikkert for min egen del og i hvert fall ikke de andre rundt. Søk dekning folkens, jeg skal trene!
Samtidig er det ikke så lett å få like mye ut av en slik økt, som en annen. Heldigvis finnes det andre alternativer jeg kan bruke i stedet.

Et av disse alternativene er; sykling.
For en stund siden fikk jeg ny ligge-sykkel, det er en sykkel hvor man sitter i et slags sete med styring plassert på hver side.
Det er samme løsning i forhold til pedal-ordning og tråkking, bare man ikke trør nedover men fremfor seg.
Til min fordel og andres irritasjonsmoment, har min sykkel elektrisk hjelpemotor. Noe som gir meg et ganske stort forsprang i de fleste motbakker.
Men syklingen har ikke bare gjort meg mer aktiv, den har også vært med på å øke selvfølelsen min ute blant folk og hvordan andre tilnærmer seg meg på.
Det er nemlig stor forskjell fra når jeg kommer rullende i en stol, enn på tre hjul i svingene.Folk hilser!

Egentlig er det ganske fascinerende å se forskjellen på hvordan du blir møtt på, i forhold til hvilket fremkomst middel man bruker.
Man skulle tro at det ikke spilte noen rolle, men det gjør det altså;
Ofte når jeg er ute å farter i rullestolen støter jeg på store øyner og lange, alvorlige blikk.
Enkelte hilser, men noen ser ut som de har truffet på et spøkelse eller mannen med ljåen i egen person. Jeg er faktisk ikke så skummel egentlig, men hvem vet

Mens de gangene jeg har vært ute på sykkel, har pipen hatt en annen lyd.
Da smiler alle og skal kommentere hvor flott det er at jeg sykler og kommer meg ut, det er nesten kjendis-tilstander! Kanskje litt overdrevent, men sier ikke nei takk til oppmerksomheten heller
Det er som om alle plutselig ser meg som person og ikke et hjelpemiddel med noen oppi. Denne positive responsen har vært med på å øke selvfølelsen min betraktelig og gir meg motivasjonen til å fortsette.
Å slippe frykten for hvordan man blir sett eller for hva andre tenker når de ser deg, er nesten som å kvitte seg med flere kilo fra skuldrene.
Man føle seg mye lettere når man ikke alltid trenger å overbevise folk at du faktisk kan du også.

Det er ikke verst å føle seg ti kilo lettere før man har begynt treningen. Snakk om luksus ass!
Ønsker alle et riktig godt nyttår og en fin uke videre!