Ny serie!

Hei!

Det har gått litt tid mellom nye innlegg, har ikke hatt så mye tid til å skrive og mangel på inspirasjon i det siste. Men nå kommer det et litt annerledes innlegg, enn hva jeg vanligvis skriver om.

Jeg har begynt å se på Netflix-serien Girls Inccarcerated, eller jenter bak lås og slå, som den heter på norsk. Det er en dokumentar som tar for seg livet bak murene til Madison ungdomsfengsel for jenter mellom ca 15-23 år i Indiania USA. Vi får høre om historiene og livserfaringene til jentene, men også se hvordan de utvikler seg og får en ny start.

Serien fokuserer på å vise hverdagen i fengselet fra jentenes side og hvilke tilbud de får. For eksempel skolerelatert undervisning, med generelle fag, hvor de også kan ta eksamen. I tillegg til hverdagsliv-trening og andre dagligdagse gjøremål. Som renhold, holde kantinen og rydde uteområdet.

Ut i fra det vi ser i serien, får jentene tett oppfølgning og blir godt ivaretatt av dyktig personell. 

Dette gjør at mange får sjansen til å starte på nytt og jobbe målrettet mot et bedre liv. De får også muligheten til å utvikle seg selv og sine ferdigheter innenfor trygge rammer. 

Noe som nok er med å øke selvfølelsen og selvtilliten deres. Kanskje noe av det beste i serien er å se gleden som vises i gode stunder og vennskap som blir til, tross for situasjonen.

Grunnen til at jeg ville skrive litt om denne serien, er fordi noe ved den rører meg og får meg til å reflektere litt over livet. 

Å se at ungdom som har hele fremtiden foran seg, må tilbringe lang tid bak murer og gå glipp av store deler av ungdomstiden og opplevelser som hører til, er nærmest hjerteskjærende. Selv om de tilsynelatende har det ganske bra på Madison og blir tatt godt hånd om av mennesker som ser dem og vil dem vel, er jo det ikke et optimalt sted å tilbringe sin viktigste tid i livet på. Tiden der man i stedet skulle ha utforsket verden, vært sosial og tilbrakt tid med venner.

Det høres kanskje litt klisjé ut å si det slik, men det får en til å sette pris på hvor bra man har det og at man ikke skal ta det som en selvfølge at alt alltid går på skinner. 

Nå har jeg kommet til sjette episode av første sesong som ligger ute og har både felt noen tårer og trukket på smilebåndet i løpet av alle episodene jeg har sett.

Det er en ganske sterk og følelsesladet serie, men den er i hvertfall inspirerende og verdt å sjekke ut.

Ha en strålende ettermiddag videre!